Myter og fakta
Hamskiftere er ikke nødvendigvis betraktet som en "rase" i kraft av seg selv, men heller som en type monster eller (for lærde) et biologisk kuriosa. Folk flest vet lite om hamskiftere annet enn de populære mytene:
- Hamskiftere kan forvandle seg fra menneske til dyr og tilbake igjen
- Hamskiftere er farlige og unaturlige
- Hamskiftere er byttinger, altså har de blitt byttet ut med spebarn og tatt barnets plass i samfunnet - det virkelige barnet er drept eller holdes fanget av monstre
- Hamskiftere har overnaturlig styrke og bare ild kan skade dem
- Hamskiftere lever av å drikke blod
- Hamskiftere har unaturlig mye hårvekst i menneskeform
- Hamskiftere kan kommandere dyr til å angripe folk
- I tillegg til myten om at de bare kan skades av ild, finnes det utallige "kjerringråd" for hvordan man skal bli kvitt hamskiftere: Eplesaft utenfor dørstokken, at de ikke kan krysse eller berøre rennende vann, at de kan skades av berøring med støpejern, at man skal smøre honning på huden for å jage dem vekk, eller gå med blomsterkrans på hodet, farge dørkarmen med kull fra et likbål for å holde dem ute, eller gå med en einerkvist i håret.
Lite av dette er sant, men ikke noe særlig har blitt gjort for å avkrefte mytene heller. De fleste hamskiftere som avsløres for hva de er, blir drept eller jaget før de rekker å verken bekrefte eller avkrefte noe. Sannheten om hamskifterne er:
- Hamskiftere kan forvandle seg fra et spesifikt menneske til et spesifikt dyr og tilbake igjen
- Hamskiftere er som folk flest, med gode og dårlige sider - de er ikke potensielt farligere enn et hvilket som helst menneske
- Hamskiftere bærer alltid noen trekk som er like både for mennesket og dyret - f.eks. kan man si at en blond hamskifter som blir til en bjørn, vil bli til en bjørn med unormalt lys pels, og vil i menneskeform være kraftig bygd
- Hamskiftere har enkelte animalske trekk til felles med dyret sitt, selv i menneskeform - dette gjelder luktesans, værsanser, mørkesyn, og instinkter
- Hamskiftere spiser vanlig mat
- Hamskiftere er usedvanlig resistente mot påvirkning fra trolldom, men kan potensielt sett påvirkes av trolldom med en tenkt effekt begrenset til enten mennesker eller dyr
- Hamskiftere er mennesker; mennesker som kan skifte ham - de er ikke byttinger, og har i mange tilfeller helt normale foreldre
- Hamskiftere kan kommunisere med dyr av sin art, selv i menneskeform
Opprinnelsen
Svært få kjenner den virkelige historien bak hamskifterne og hvordan de ble til.
Under magiens spede begynnelse, idet mennesket lærte å tappe dens krefter, reagerte den magiske energien negativt på trollmenns forsøk på å betvinge den. Kreftene slo tilbake på dem, og de som ikke døde, ble sinnssyke. En del av disse sistnevnte forvandlet seg til dyr og oppsøkte andre dyr av sin art. Mange levde resten av sine liv i dyreform og paret seg med dyr, fikk dyreunger, og døde som dyr. Noen av ungene deres ble dog overrasket over å finne at de hadde en høyere intelligens enn andre dyr, og søkte fornuft og bevissthet utover de rene instinktene. De fant at de med litt besvær kunne anta en mer praktisk form, og oppsøkte gradvis menneskesamfunn hvor de kunne integrere seg.
Det ble fort klart at de ikke kunne avsløre sin dualitet, da det resulterte i frykt og avsky fra de andre menneskene. De lærte å skjule sin sanne natur godt. Det er ingen automatikk i at et barn av en hamskifter skal bli en hamskifter selv - men dersom en av slektens stamfedre var det, kan potensielt sett alle etterkommere i det slektstreet få barn som viser seg å kunne skifte ham.
Selv om de fleste velger å sette ungen ut i skogen eller sende den ned elva i en kurv (hvis de da ikke er så brutale at de slår ungen ihjel med egne hender), finnes det også foreldre som beskytter ungen sin til tross for at den er det den er.
